Tuesday, November 1, 2016

In the sharp end of the rope

Jeg fikk tilsendt en spørreundersøkelse fra tindekluben idag. Spørsmålene passet liksom ikke helt inn og det var lett å bli forledet til å svare feil for mitt vedkommende. Den pusher på for å få flere til å komme på generalforsamlingen, men spør ikke de grunnleggende spørsmålene.

Men hva er vel NTK? Den diskusjonen var het i 1983 da jeg ble medlem. Vi var noen som ønsket at kluben skulle åpne opp og ikke bare være en kameratklubb for folk i Oslo. Men etterhvert som årene gikk, var det det det ble - en kompisklubb for mine gamle venner fra Kolsås klatreklubb.

Det smerter derfor ganske mye å minnes mine døde venner ved å dra til Oslo. Det er en stund siden nå, men det er ganske enkelt lettere å velge livet enn å hylle det som har vært. Nå er jeg i enden av tauet, den siste delen av livet, jeg minnes Richard Horntvedt, som var en super samlende formann, Han rodde fjordene nordpå og omkom der - et siste prosjekt i "det å føle seg levende".

Som antydet - det er ikke så viktig for meg å vise at jeg er en klatrer livet ut, det er jeg uansett. Jeg kan kunsten å avpasse ressursene og psyken etter terrenget, og kommer alltid opp eller ned i et stykke. Klatring er et håndverk for de som har ressursene i behold, de har det ihvertfall mest moro.

Jeg har det med å bryte relasjoner og glemme litt det som ikke fungerer lenger. Det er bedre å nytte det som man har til rådighet av kropp og hode og omgivelser. Det er viktig med klubber og den frivillige idretten. Men den er litt mer sidrompet enn å være der oppe og børste vekk svartlav for å få inn en jam.

Når vi ser en rullestol, så har vi det med å se en annen vei. Slik er det når vi velger vår egen vei og ikke blir rammet av tilfeldigheter. Tilfeldigheter som binder oss til livet på en annen måte. Men mye av følelsen av å være kastet ut i livet, "in the sharp end of the rope", ligger i at man legger en plan og får det til. Så nå må jeg holde meg til andre utfordringer enn klatring. Hadde jeg bodd i Oslo, hadde det vært naturlig å møte opp på generalforsamlingen.


Thursday, January 7, 2016

Har laget meg en ny skisekk av La Sportiva medium rope bag.

Utgangspunkt er er La Sportiva medium rope bag, en bag for tauet. Den har et rimelig bra bæresystem, men mangler hoftebelte. Den koster 449.- på XXL og veier 550g. 32l?


Bærestroppene er i god kvalitet og kan klemmes fast når du bruker den som bag. Men du kan også vrenge stroppene slik at de er på oversiden.

Ryggstykket knekker fint i fasong over korsryggen.

Den er allerede formet som en ryggsekk. Men hvis den stappes, blir det en kule.

Har bryststropp, men mangler bærebelte.



Skiene stikkes gjennom bærehåndtakene og jeg har en stropp i "heiseløkka".

Da ser det slik ut. Det er også mulig å lage A-frame.

Disse har jeg sprettet ut av sømmen, klippet kortere og sydd inn igjen. For å kunne komprimere sekken.

Her er sekken vrengt. Inni har jeg sydd/punktet fast en skopose som følger med klatresko. Den rommer spade og vindsekk. Til høyre er det sydd inn elastikk fra en underbukselinning! som holder spadehåndtak og søkestang. Dette er ting som bor i sekken og skal ha fast plass, så du ikke trenger å lete. Bak den øverste glidelåsen, er det et rom for småting.

Småting: Lykt 150lumen, kompass, dopapir, tape.

Vekt med småting, sonde, spade og vindsekk: 1640g. Bare sekken veier 550g. ca.32l. Det er vekten som er grunnen til at denne bagen er attraktiv. Den gamle sekken veier 1360g. Da sparer jeg 810g og det merkes.

Med de nye kompresjonsstroppene.

Glidelåsen er av god kvalitet, og stegjern og isøks kommer på innsiden. Det er god plass. Tilgangen er lettvint.

Alternativt for å bruke underveis uten å ta av sekken.
Jeg har i tillegg sydd på et enkelt bærebelte rett på festene for skulderstroppene uten å sprette sømmen. Det skal være lett og den sitter godt på ryggen. Det er viktig at vekten kommer ned på hoften når du står på ski. Så pærefasong på sekken er best. Dessuten er det da lett å bære skiene diagonalt. Hvorfor det? Det er mye raskere å montere på sekken i forhold til A-frame.Når du bærer ski, må de opp på skuldra, ikke bænge hodet, ikke kollidere med støvlene og bakken.

Tuesday, March 24, 2015

Movement Bond X 183cm 13/14 test

Det var litt kjekt å få prøve denne skien idag. Lånte den av en kar på Laksevåg. Dette er en dyr ski i utgangspunktet, andre tester skryter av isgrep og lettsvingthet. Fabrikken sier at dette er en ski for å kjøre bratt med. Dvs. den skal sitte på hardt føre.

Når du tar den i hånden, kjenner du at den har en myk tupp og bakski. Særlig bakskia flekser lett. Dette er for at den skal være lett håndterbar på bratt bakke, sier produsenten. Den er også lett, 1250g. Årets modell veier 1180g. Dette er ganske lett. Med Dynafit TLT radical ST binding veier dette 1751g. Bindingen er oppgitt til 531g. Dvs at denne skien veier 1220g. Nå er det slik at Dynafit oppgir bindingsvekt uten skruer. 8skruer er 80g. Dvs denne skia veier 1140g.

Hvordan oppleves så denne skia på foten? Sammenliknet med G3 Synapse 92 med Dynafit Speed Superlight, der skia er tyngre og bindingen er lettere, ligger det endel vekt i selve bindingen. Det er lett å svinge skia rundt i oppoverbakkene og kanskje det er spennet i skia som inviterer til lett gange. Bredden på 120-84-109/19.0 virker grei å gå med. Når du går i skråbakke, er det lett å ha kontroll over kanten. Det er en herlig ski oppover rett og slett. Det hadde vært veldig fristende å satt på en superlett racingbinding  og spart 400g pr fot.

Nedover er dette en slags ski med to ansikter. Den er lett å svinge med, nesten litt kjedelig i bevegelsene, korte og lange svinger går greitt. men det er nesten som du går inn i en spesialbutikk for sportsleker og ekspeditøren ser på deg som en uinterresant kunde - gjesp.

Men så kjenner du at det er noe der - under foten altså. Du begynner å presse dette og møter mr.Hyde: "Bare prøv deg - jeg er mye sterkere enn deg! Må ikke tro du er noe!" Det er en stivere karbondel midtskips. Den kjennes som en rennski som skal ha et rått press og legger skia inn i en litt større svingbue. Dette er ikke en ski for begynnere, de kan nok svinge litt, men for dem er skia litt kjedelig. Den viser ikke sitt sanne ansikt.

Den gode bredden gjør nok at offpiste egenskapene fungerer. Men har må det nok øves for å at den skal fungere optimalt. Jeg hadde litt av samme følelsen som jeg hadde med K2 Hardside 181. Den skia måtte også kjøres hardt, ble helt utslitt etter 700m bakke. Noe av det samme med Trab Maestro. Nå er ikke denne skia like tøff, Den svinger jo også på en lett og behagelig måte som dr.Jekyll. Men det er ikke skias sanne sjel.

Ikke mine svinger dessværre.

Toppen før toppen.

Her går det kjekt og greitt, på tur med dr.Jekyll

Nesten bristende, 10-15cm råtten snø, skia skar igjennom. Litt vanskelig å få noe annet enn store svinger. Men det var anstendig nok



Ganske normal og harmonisk cut.

Her sees at tuppen og enden er mykere enn midtpartiet.

Sammenligning. Bindingen er ganske langt bak på Bond skia. Men det føles ok. De abdre skiebe er Dynafit Mustagh Ata 187 i midten og G3 Synapse til venstre.
 De nye modellene til Dynafit har fire skruer med større avstand imellom i lengderetningen. Bindingen i midten har 5skruer. Dette er en forbedring.

Lettest 200g - lett 340g - medium 531g.

Det er ganske mye spenn i skia.

Veldig fin og harmonisk tupp.

Skia er kjemt sammen, tuppen er ikke noe særlig større, så den vibrerer ikke.

Saturday, February 28, 2015

Tveitafjellet Osterøy


Når det er snø helt ned til veien, kan du få noen ekstra høydemetere. Vi gikk fra Turdalen. Der er slåttemark nesten helt opp til høgfjellet. Det er et kort stykke der du har valget mellom å gå gjennom en skog eller hoppe over bekken til venstre. Resten opp til toppen er fine flater med slake jevne hellinger. Slåttemarken byr på bratte bakker opptil 40grader. En flott tur.
2 timer opp+ned. Ca 300 høydemetre. Helt nedenfra blir det 400høydemetre.

På vei opp Turdalen, v starter på ca 300m

Det er mer snø på jordene til venstre utenfor bildet.

Rispingen, Storavatnet under.

Over tregrensen, slakt oppover.

Nærmere toppen.

Kryssing av en liten bekk nedover. Vi gikk skogen oppover.

Det er en stripe med flotte jorder ganske langt oppover. Kalleklev på andre siden. 

Siste bakken. Ganske bratt, lite snø, men bonden har plukket stein i mange hundre år.




Wednesday, February 25, 2015

Skolmen Njåstad Osterøy

Der er bare 250m fall, men lett tilgjengelig, ganske bratt skog og åpent landskap med god plass. Blå linje er veien opp og rød linje er utfor. Det var nok en omvei å gå om Fagerstølsvannet, men det er et fint landskap å være i. Furuskog og litt høyfjell. Det er flere hytter i området, og det er forståelig. Det går an å velge bratthet i utforkjøringen, men noe bratt blir det uansett. Skredfare i området øst mot vannet, så det er bedre å velge skog mot nordøst. Denne gangen var det knedyp løssnø og flotte forhold. Ned Fagerdalen er det åpent lende med noen få trær. Her er det bare å gi gass.


Fagerdalen. Langedalen med parkering og oppstigning utenfor bildet til venstre.

Fagerdalen og Skolmen.

Langedalen oppover.

Langedalen mot Njåstad.

Skolmen er egentlig litt lengre bortover, men det var ikke noe særlig fall hitover.

Utsikten ned mot Njåstad.

Gøy i skogen.

Med smale ski! 


Tuesday, February 24, 2015

La Sportiva går i stykker

Dette er en lettvektstøvel og det er bare en spenne som holder skaftet i carbon. Mulig jeg burde sette på en powerstrap i tillegg, bare for å avlaste. Jeg kom meg ned fra fjellet ved å ta snoren til kompasset og kople det med en reim jeg har på sekken. Det er farlig å bruke løse skafter i faste bindinger. Da knekker foten i ankelen istedenfor i leggen (eller bindingen løser ut). Dette er kompliserte brudd som gir seinskader etterpå. Men det gikk bra. Jeg hadde mye glede av nedkjøringen.

Andre randostøvler har kraftigere feste. Scarpa Maestrale har kraftig klype og Powerstrap.


Det var spennen som røk, elektrosveisen på midten sa ping, uten noe særlig belastning. Den tredde seg ut av løkken den var innsydd i.

Så var det å se om den kunne tigges på plass igjen?

Det var vanskelig å få det til, og jeg var uheldig da jeg skulle forsterke sveisen.

Ikke så lett å få flyt på dette stålet.

Men takk til Geir som ga meg sine gamle randostøvler for 18år siden. De har ikke passet noen, men der er det noen reservedeler å hente. Så jeg sparer på dem.


Dynafitklypen har et rør som er klemt på istedenfor sveis.

Ferdig sydd inn i borrelåsløkken igjen. Syr med "Nylbond" tråd og tykkere nål. Tråden er tynn, men sterk. Micro-sikksakk og tette sting. Hvert sting er en løkke som holder. Hvis hvert sting holder 10kg og jeg har sydd 100 sting, skulle dette holde 1000kg (10kN). Klypen holder kanskje 50-100kg.